Litt historie fra tettstedet Skjelnan i Tromsø (del 1)
Min barndom og oppvekst var på Skjelnan, et lite tettsted i Tromsø, omtrent 10 km fra Tromsø by.
Skjelnan ligger på fastlandet mellom Kroken og Movika. Når du ser vestover, ut mot havet, ser du rett over til nordspissen av Tromsøya. I tillegg til å være mitt barndomshjem, er Skjelnan også et sted med litt spesiell historie.
Hvor kommer navnet Skjelnan fra?
Når jeg var liten tror jeg tankene mine om navnet Skjelnan hang sammen med tankanlegget som var der. Det var en diger Shell-logo trykt på en av de store tankene og jeg tenkte nok kanskje at det var en sammenheng der. Samtidig var det nok en tanke om at det hadde med et skjell som kunne finnes i fjærsteinene å gjøre.
Det er først nå nylig at jeg har hatt lyst å undersøke det litt nærmere, hvor kommer egentlig stedsnavnet fra? Er det samisk eller kvensk opphav, har det faktisk noe med tankanlegget å gjøre eller noe annet? Hvor tidlig var det egentlig i bruk? Hva har egentlig skjedd opp gjennom årene på Skjelnan, hvordan havnet min familie er?
Dette har jeg forsøkt å finne ut litt mer om.
Gårdsbruk, revefarm og hvalstasjon
Det har blant annet vært revefarm der. Det må ha vært et syn, skulle ønske jeg kunne sett det, for jeg ser sjelden en rev i det fri. Når det er sagt, så jeg faktisk en her om dagen når jeg kjørte fra Tromsø og hjem til Andenes.
En hyggelig nabo på Skjelnan fortalte meg at hennes morfar, Klaus Johnsen kjøpte en stor eiendom på starten av 1930-tallet og bygde en fjøs i 1932. I fjøsen bodde han med sin kone Klare og tre barn, mens han bygde huset de skulle bo i. Det stod ferdig i 1936. Klaus mistet dessverre sin kone tidlig, giftet seg på ny og fikk tre barn til. Det ble et lite småbruk på de med ku, griser og høns.
Min farfar, Halvor Vøllestad kjøpte en del av tomten av Klaus og bygde et lite hus i 1949, på andre siden av en liten elv. Halvor hadde fått seg jobb på Skjelnan Hvalstasjon A/S, som ble etablert på 40-tallet. Der tok de inn finnhval, spermhval og vågehval som det ble drevet fangst på.
I en gammel stumfilm fra da min far var liten, på 50-tallet en gang, kan du se min farmor og farfar går en tur på Skjelnan med noen unger. I bakgrunnen kan du se hvalstasjonen og det som blir begynnelsen på et tankanlegg.
Mine foreldre overtok huset på Skjelnan i 1981 og Halvor bygde nytt hus i Tromsdalen.
Shell etablerer tankanlegg på Skjelnan
Samtidig som hvalstasjonen er i full drift, etablerer Shell seg inne på stasjonen, en gang på 50-tallet. De bygger en stor tank som du kan se i bakgrunnen på bildet under.
Foruten at det i mange år etter nedleggelsen av hvalstasjonen kunne dukke opp hvaltenner i fjæra, er det idag lite spor etter virksomheten. Kun et tankanlegg med mange store tanker. Av og til kan du se store tankere og cruisebåter legge til kai for å bunkre.
Shell og kamskjell
Det at Shell etablerte seg der på 50-tallet har ikke noe med navnet Skjelnan å gjøre, selv om det kan virke litt sammenfallende. Jeg har selv lekt med den tanken (tok du den?). Et skjell og et et tankanlegg der Shell holder til høres litt for tilfeldig ut tenkte jeg.
Hvorfor har Shell et skjell som logo?
Ordet Shell dukket først opp i 1891 som et varemerke for parafin sendt til Østen av Marcus Samuel og Company. Denne lille London-bedriften handlet opprinnelig med antikviteter, kuriositeter og orientalske skjell. Disse ble så populære at de dannet grunnlaget for selskapets lønnsomme import- og eksporthandel med Østen.
Ordet ble opphøyet til bedriftsstatus i 1897, da Samuel dannet Shell Transport and Trading Company. Den første logoen i 1901 var et blåskjell, men i 1904 ble et kamskjell introdusert. Da Royal Dutch Petroleum Company og Shell Transport and Trading fusjonerte i 1907, ble sistnevntes merkenavn og symbol (Shell og kamskjellet) navnet og symbolet for den nye Royal Dutch Shell Group. Formen på Shell-emblemet har endret seg gradvis gjennom årene. Det nåværende emblemet ble introdusert i 1971. (Kilde: shell.com)
Som nevnt har Shell ingenting med navnet Skjelnan å gjøre. Navnet Skjelnan var der lenge før Shell kom dit.
Kamskjell i fjæra på Skjelnan
I vinterferien var jeg og ungene på besøk hos min mor på Skjelnan. Vi gikk en tur i fjæra og vi fant ganske så mange slike kamskjell som er i logoen til Shell.
Til sammen fant vi omtrent 60 slike skjell i løpet av et par dager. Kamskjellene har nok heller ikke noe med opprinnelsen til navnet Skjelnan å gjøre.
Men hvor kommer navnet Skjelnan fra?
Et skille mellom Movik og Krokelv
Jeg fant på nett et gammelt kart fra 1872. Der står ikke Skjelnan oppført, bare Krokelv og Movik. Men etter å ha kikket nærmere på kartverket sine historiske kart for området, finner jeg ut at det eldste kartet der Skjelnan er skrevet inn er fra 1842. De kartene som er eldre har færre detaljer, så det virker som noen ganger er det oppført og andre ganger ikke.
Det tidligste beviset for bruken av navnet er altså fra 1842. Nå kan det jo hende at navnet ble brukt tidligere, men at det ikke står oppført i noe offentlig register.
Skjelnan ligger altså mellom det som i dag er Movik og Krokelv, som kalles for Kroken. Krokelv kaller vi i dag Krokenelva og området er en drabantby med ganske mange boliger, blokker, skoler og et lite kjøpesenter. Krokstranda er utbygd også. Krokelv er det nok ingen som kaller det i dag, bare Kroken.
Movik som i noen av kartene heter Movig kalles bare Movik idag. Der er det også en elv, Movikelva. Midt i mellom disse, i skillet mellom de to tettstedene renner det en litt større elv med en foss oppe på fjellet. Denne elva kaller vi Skjelnanelva.
I følge ordbøkene betyr ordet skjell en grense, grenselinje eller et skille. Skjelnan kan derfor komme fra at det var et skille mellom Movik og Krokelv, men dette er bare spekulering. Det er også den gjelden teorien min mor har. For å bli sikrere på dette med skille, må jeg se enda nærmere på dette. Husk at jeg er ingen språk- eller historieforsker, så alt av funn er basert på kilder jeg kan finne og har oppført her.
Navnet var allerede der i 1842 som vi så på kartet, men når kom det i bruk? At det er et skille er også en fornuftig tanke. Et skille mellom Movik og Krokelv.
Elva skiller to gårder
Jeg stilte spørsmålet til en gruppe på Facebook - Gamle Tromsø og fikk i gang en litt spennende diskusjon. Der kom det frem at en mann ved navn Oluf Rygh ble i 1863 bedt av Stortinget om å utarbeide en samling av norske stedsnavn. Rygh gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformer i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15- og 1600-tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn.
I et av bindene finner jeg følgende:
Skjelnan-navnet har altså med et skille å gjøre. Det bekreftes av andre i diskusjonen på Facebook og det som min mor fortalte meg. Hun fortalte meg også at det fantes et par gårder på Skjelnan fra gammelt av.
En annen i tråden på Facebook forteller meg at såkalte leilendinger - altså folk som leier tomt for å drive gårdsbruk - ikke kunne bli selveier før litt utpå 1800-tallet.
Dette leder meg til følgende teori:
Kanskje det var to slike leilendinger som hadde gårder sør og nord for det som i dag er Skjelnanelva. At de ble selveiere på begynnelsen av 1800-tallet, og da måtte det blir nedskrevet i offentlige reigstre. Når det skulle skrives skjøter måtte papirene fortelle hvor disse to gårdene befant seg. Kanskje ble det da bestemt, eller så var Skjelnan et navn som allerede var i bruk på folkemunne. Uansett om det var på folkemunne allerede eller om de bestemte navnet er og da, skulle området hete Skjelnan, for å skille mellom de to gårdene. Gården på nordsiden av elva og gården på sørsiden av elva. Det er en ganske enkel forklaring og det er vel slik det ofte er?
Jeg er som sagt ingen historiker, så dette er bare informasjon som er samlet og sammenfattet av meg.
Det som er helt sikkert, er at Skjelnan ligger idyllisk til i Tromsø, med kveldssol på sommeren. Det har også i de siste årene blitt et populært boligområde. Det skal bygges 600 bolige i fjellsiden.
OPPDATERING 21. APRIL 2025:
Jeg har gjort litt mer arbeid rundt disse to gårdene som Skjelnanelva skilte, se egen post om det på Gamle norske gårdsnummer visualisert på kart.